Nyhet

Hvorfor er validering og god koding viktig.

At websider ikke validere og er dårlig kodet betyr ikke at sidene ikke vises. Dagens nettlesere tilgir svært mange feil, blant annet at Doctype mangler. Men nettlesere utvikler seg, og koding som ikke følger standardene kan medføre at siden ikke vises rett i neste generasjons nettlesere. Det er ikke sikkert de vises i det hele tatt. Dette har faktisk skjedd mellom to nettlesergenerasjoner.

Mange "feil" i HTML-koden kan også medføre at sidene vises feil i mange nettlesere. De fleste tester ikke sidene i alle nettleserene. Med sider som validerer er det større sjanse for at sidene vises fornuftig i alle nettlesere.

Sider som ikke validerer er også vanskeligere å lese for søkemotorer. Så dette er også en god grunn til å få sidene til å validere. !break!

Et tredje viktig moment er at sider som har mange feil i HTML-koden som oftest blir vanskeligere tilgjengelig for personer med handikap.

Resultatene av valideringstestingen

All testingen her er gjort med W3C sin egen validator. Og resultatene er som følger. Det er bare forsidene til kommunene som er testet.

• Gjennomsnitt antall feil er 107.
• Nettsider som ikke bruker rammer har i snitt 157 feil.
• Nettsider som bruker rammer (frameset) har i snitt 10 feil. Her bør man være oppmerksom pÃ¥ at sider med rammer som oftest har svært fÃ¥ kodelinjer. Hadde sidene som blir kalt opp ogsÃ¥ blitt testet, hadde antall feil trolig kommet pÃ¥ samme nivÃ¥ som sider uten rammer.
• Siden med mest feil har 709 feil.
• 4 sider validere helt. Disse er alle i XHTML.
• Nesten 40 % av sidene har ikke angitt Doctype, dvs. det finnes ingen informasjon om hvilken standard de er kodet etter.

!break!

Nå høres 107 feil i snitt voldsomt ut, men man bør være klar over at en kodefeil kan skape flere registrerte feil i validatoren. Men uansett bør resultatene rope et kraftig varsko. Det er tydelig at både kvaliteten i arbeidet og kunnskapen hos de som "lager" nettsidene er svak. Eller retter sagt hos de som lager systemene. !break!

Det er ingen signifikant forskjell i kodekvalitet mellom ulike plattformer. Noe som klart viser at det er kunnskap som er problemet.

Publiseringsløsninger og kvalitet.

Nå er jeg klar over at de fleste kommunale nettsteder (om ikke alle) bruker publiseringsløsninger, noe som gjør at man ikke har den fine kontrollen på kodinga. Faktisk bør gode publiseringsløsninger gjøre det svært enkelt å lage valid kode, i og med at det ikke er behov for at den som skriver bruker HTML, og dermed er en feilkilde borte. Publiseringsløsninger har også mulighet til å sjekke koden, og rette feil. Både Typo3, eZpublish, Plone og flere andre publiseringsløsninger klarer å produsere 100 % valid kode. Selv bruker jeg kodesjekking i Typo3. Nå får jeg ikke 100% valid kode, men feilene er kurante å rette opp, og har reelt ingen betydning. !break!

Publiseringsløsningene nevnt ovenfor er faktisk Open Source. Hvorfor kan da ikke kommersielle løsninger produsere samme kvalitet. Eller hvorfor godtar så mange norske kommuner å kjøpe et produkt med betydelige mangler. Kanskje er det som Nina Furu peker på i digi.no, alt for mange norske selskaper selger halvfabrikata.

Jeg er redd for at litt for mange av disse kommunene har betalt for en Mercedes, og fått en moped.

Plattformer

Et annet interessant trekk er at Microsoft har en så høy markedsandel. 67 % av nettstedene kjøre på ulike versjoner av Internet Information Server. Og bare 18 % kjøre på Apache. Interessant når man vet at ca 65 % av verdens nettsteder bruker Apache. Hvorfor burde vært undersøkt nærmere, men en grunn kan være at leverandørene hovedsaklig har kompetanse på denne plattformen. Men det kan da kommenteres at av de 4 sidene som validerer kjører tre på enten Apache eller Zserver. !break!

Et apropos i denne sammenheng. Omtrent alle de store norske nettavisene bruker Apache som plattform.

Design og oppbygging

Et tredje interessant trekk er at hele 35 % av nettstedene bruker rammer (frames). Personlig mener jeg rammer er en uting, som ikke bør brukes. Blant annet kan følgende kan pekes på som ulemper med rammer. !break!

• Problemer med bokmerker til spesifikke sider.
• "Frame spoofing"
• Problemer for søkemotorer
• Problemer med brukergrensesnitt, da link fra søkemotor ofte bare Ã¥pner siden med innholdet, og ikke rammer med menyer etc.
• Tilgjengelighet - særlig for tekstbaserte nettlesere. Svært mange med synhemminger bruker slike, da de fungerer glimrende med leselist.

Jge mener at den utstrakte bruken av rammer klart viser manglende kunnskap hos leverandører av nettløsninger til kommuner.

Et fjerde trekk, faktisk svært ventet er at 95 % av sidene bruker tabeller til å legge ut design. Dette er ventet, rett og slett fordi alt for få vet at det kan gjøres på en annen måte. Og fordi det å gjøre det på en annen måte krever avlæring og relæring av de som lager nettsider. !break!

Nå er egentlig ikke det å bruke tabeller så galt, så lenge koden ellers er korrekt. Men det finnes en lang rekke fordeler med å bruke andre måter å designe sidene på. Jeg har ikke tenkt å komme nærmere inn på dette her, bare konkludere med at W3C ikke anbefaler bruk av tabeller for å legge ut designen.

Konklusjon

Konklusjonen på denne litt enkle undersøkelsen må klart bli at kodekvaliteten på kommunale nettsider er svært dårlig. Trolig er årsaken manglende kunnskap hos leverandører, samt svakt utviklede publiseringsløsninger. !break!

Manglende kodekvalitet skaper ikke store problemer i dag, men kan medføre problemer med å se sidene i nye nettlesere, og gjør sidene mindre tilgjengelige for blant annet personer med synshemminger.

Kommunene bør klart være mer bevisste på at leverandørene leverer varer av god kvalitet, og kreve at nettsider validerer.