Tilgjengelighet på nettsider
Tilgjengelighet på nettsider for personer med ulike funksjonshemminger er noe som er altfor lite vektlagt i arbeidet med organisasjoners og bedrifters nettløsninger her i Norge. Dette er et område som må vektlegges langt sterkere. I denne korte artikkelen, skal jeg prøve å forklare hvorfor og hvordan.
Hvorfor ta hensyn til funksjonshemminger
Kort svart, - fordi det er en langt større gruppe en man tror, og fordi gruppen er økende. Når har jeg ikke tilgjengelig tall direkte fra Norge, men tall fra andre land (Tyskland, Storbritannia med flere) indikerer at;
- 9 % av alle databrukere har signifikante synsproblemer
- 17 % har moderate
- 5 % har betydelige problemer med finmotorikk, f.eks. bevegelse av musa
- 19 % har moderate
- 2 % har betydelige hørselsproblemer
- 18 % moderate problemer
- 16 % har kognitive problemer, slik som dysleksi, andre læringsproblemer med mer.
Og gruppen er økende blant annet fordi befolkningens alder er økende.
Så spørsmålet blir egentlig om man har lov til og for enkelte råd til å lage nettsider slik at en betydelig prosent av befolkningen ikke kan bruke de på en fullverdig måte.
Synshemminger
Synshemminger er langt mer enn det å være blind, eller normalt svaksynt. Under vises det hvordan et tekstavsnitt vises for personer med noen ulike synslidelser (takk til Jochen Weiland for bildene)
- Macular degeneration
- Glaucoma
- Diabetic retinopathy
- Cataract
Fargeblindhet er en annen synslidelse som kan gjøre det vanskelig å tolke tekst, særlig dersom farger blir brukt for å få fram viktig informasjon. De to bildene under viser vel det klart nok. Ikke like lett å orientere seg for en som ikke ser fargeforskjellene.
- Normalt syn
- Fargeblind
Motoriske problemer
Uten å gå svært i detalj med problemstillingen, medfører motoriske problemer som oftest problemer knyttet til bruk av mus. Som oftest problemer knyttet til presisjon i bevegelsene av denne, og som medfører at menyer og andre klikkbare elementer kan være vanskelig å treffe. Alternativet er da ofte å bruke tastatur eller spesielle løsninger for navigering.
Hørselhemminger
I og med at nettsider primært er tekst burde ikke hørselshemminger være problematisk når det gjelder innholdet. Men stadig økt bruk av video i ulike former gjør faktisk at dette er et problem i mange tilfeller. Ikke minst videoer der lyddelen, dvs kommentarer er nøkkelen til å forstå innholdet vil være av liten verdi for hørselshemmede.
Kognitive problemer
Kognitive problemer kan gi seg mange ulike utslag, fra problemer med å lese og forstå teksten på en nettside til problemer med å forstå navigeringsstruktur eller skjemaer på nettsidene. I utgangspunktet er eneste måten å løse disse problemene å skrive forståelig tekst (altså det motsatte av her). Og å gjøre navigasjon enkel og forståelig.
Hvordan tilpasse sider for funksjonshemminger
Nettsider tilpasset funksjonshemmede har en minimal merkostnad om noen i det hele
For det første skal vi rydde av vegen en utbredt misforståelse, nemlig det at å lage nettsider tilpassa for funksjonshemminger medfører en stor merkostnad. Det er fra A til Ã… en "tullete" påstand som savner en hver rot i virkeligheten. Noe merkostnad kan det medføre, men for de fleste nettsteder snakker vi om noen få % i tilleggskostnad. Så påstår leverandørene noe annet, er det på tide å se seg etter en ny.
Primært handler tilpassing av nettsider til funksjonshemmede om å følge anbefalte standarder knyttet til koding av nettsidene, samt å tenke denne tilpasningen fra man starter planleggingen. Faktisk begynner tilpasningen alt i designfasen, gjennom f.eks. å ta hensyn til kontraster mellom skrift og bakgrunn alt i denne fasen.
Bruker man anbefalingene fra W3C om å bruke div-tagger til å legge ut designet, lage menyer ved hjelp av lister, samt bygge opp nettsiden på en semantisk måte, er man faktisk kommer svært langt når det gjelder å gjøre nettsteder tilgjengelige for de med funksjonshemminger.
Men jeg vil i de neste avsnitten komme med noen direkte tips til hvordan man kan løse ting, samt verktøy man kan bruke i arbeidet.
Skjult hurtignavigering for talesere og leselist
En effektiv mulighet er å gi blinde som bruker taleleser eller leselist muligheten til å hoppe direkte fra starten av nettsiden til relevante deler av nettsidene, innhold, hovedmeny, søkeboks, kontaktopplysninger etc. Dette gjøres vanligvis gjennom en skjult meny helt i starten av nettsida.
<ul class="hide">
<li><a href="#content">Gå til hovedinnhold</a></li>
<li><a href="#mainmenu">Gå til hovedmeny</a></li>
<li>.... etc
</ul>
Sjekker man kildekoden på sider som norge.no med flere vil man se at denne hjelpemenyen er mye i bruk.
Alternative tekster på bilder
Ã… bruke alternative tekster på alle bilder som har betydning for innholdet er noe av de viktigste for å gi blinde og svaksynte mulighet til å lese og forstå innholdet. Det betyr ikke at alle bilder eller grafiske elementer skal ha alternativ tekst, bilder og elementer som er dere bare for designens skyld er det ikke så farlig med. Nå er også disse ofte bilder definert i CSS, som talelesere og leselister ikke bryr seg om.
Bruk av alternativ tekst på bilder har også en annen fordel, teksten vil vises selv om leser skulle ha slått av visning av bilder, noe som kan være aktuelt i enkelte tilfeller.
Sematisk oppbygging
Semantisk oppbygging er et område som de fleste bryr seg svært lite om. Men faktisk er ikke dette så uvesentlig, og da av flere grunn
- Semantisk oppbygging gjør nettsidene enklere å lese, på samme måte som logisk oppbygde artikler og avissider.
- Semantisk oppbygging fungerer bedre i skjermlesere enn ikke.
- Semantisk oppbygging gir bedre resultat i søkemotorer.
Altså man har en generell gevinst utenom å gjøre sidene mer tilgjengelig.
[h1] Team recruitment, motivation and team building
[h2] Team recruitment, motivation and team building
[h3] How to «design» teams and how to get
the right people participate when participating are voluntarily?
[h4] How to design teams
[h5] Skills
[h5] Diversity
[h5] Trust
[h4] How to get the right people on board
[h5] Some motivation theory.
[h5] Motivation and incentives
[h5] Initial motivation and continued motivation
[h4] How to put the team together and get it going
[h5] Team leader
[h4] Some short advices on virtual teams
[h4] The importance of supporting organization.
[h4] Some research results at the end
Bruk av en slik struktur, som faktisk mange nettsider ikke har, gjør det faktisk mulig å forstå mye av innholdet bare ved å lese den semantiske strukturen. Når søkeroboter i tillegg utnytter dette effektivt i arbeidet med å indeksere sidene, forstår man at det å ha struktur gir mange gevinster. Strukturen som vises her er hvordan denne siden leses ut semantisk.
Bruke caption, sammendrag og titler i tabeller
Vi snakker ikke her om å bruke tabeller til å lage utseende (designen) på nettstedet. Det er i dag uansett regnet som en særdeles dårlig praksis. Det selv om svært mange nettsteder fremdeles bruker dette.
Det vi snakker om er tabeller som er tabeller, nemlig presenterer data/informasjon i tabularisk form. Det er ikke denne artikkelen sin hensikt i å gå i detalj i hvordan man setter opp en tabell, til det finnes det mange kilder på nettet. Men noen ting kan være greit å huske på.
- Gi tabellen et sammendrag.
- Bruke hode (thead), bunn (tfoot) for klart å vise hva som er kolonnetitler og eventuell sluttlinje.
- Bruk scope for klar å identifisere rekker og kolonner.
- Bruk colgroup eller col for å definere tydelig hva som er kolonner.
Det viktigste med dette er at gjøres tabeller på denne måten vil også skjermlesere (tale) etc, klart forstå hvordan tabellen er bygd opp. Noe som er vanskilig uten
Og dette var slutten på denne korte artikkelen om tilgjengelighet.
