Activity Based Costing

ABC som metodikk bygger på hvilke aktivteter som utføres i organisasjonen, og var primært en metode utviklet for å gi innsikt i det faktiske ressursforbuket av indirekte kostnader. Men har senere vist seg å kunne brukes med hell også på direkte kostnader.

I tradisjonell kostnadsanalyse sees indirekte kostnader som proporsjonale med virksomhetens produksjonsvolum. Et slikt syn kan bære svært galt av sted, noe som penneksemplet til Kaplan & Cooper (1998: s81ff) viser. Her oversatt og forenklet.

Eksemplet er 2 hypotetiske bedrifter som produserer penner. Enkel bedrift (A)t produserer 1 mill blå penner, mens komplisert bedrift (B) produserer også 1 mill penner men i mange farger, typer og størrelser. Til sammen 2000 varianter, med produksjonsvolum fra 50 - 100 000 av hver variant. Vi forutsetter videre at materialforbruk (direkte kostnad) er bortimot likt for alle pennene. Dersom vi deler indirekte kostnader proporsjonalt pr penn produsert, vil garantert se at bedrift B har høyere totale kostnader pr penn produsert. Ã…rsaken ligger i at den komplekse produksjonen krever langt flere omstillinger av maskiner, planlegging av produksjon, mer komplisert lagerhold av råvarer, og så videre. For bedrift A vil løsning med å fordele indirekte kostnader på produksjonsvolum gi et godt nok svar, men for bedrift B vil dette ikke si noe som helst om kostnaden knyttet til de ulike variantene. Enhetskostnaden for blå penner (volum 100 000), er neppe den samme som for penner med svært små volum.

Som eksemplet overfor peker på, er det aktiviteter knyttet til omstilling av maskiner, planlegging av produksjon med mer som i hovedsak er grunnlag for indirekte kostnader i bedrift B. I ABC er den grunnleggende ide at ressursforbruk (kostnader) oppstår som en konsekvens av at aktiviteter utføres. Bedrift B krever flere aktiviteter for å gjennomføre sin produksjon, resultatet blir således større ressursbruk. I ABC vil forbruk av aktiviteten knyttet til omstilling, planlegging, lagerhold med mer bli fordelt på de enkelte produktene eller kundene etter hvor mye som det enkelte produkt eller kunde forbruker av aktiviteten. Det kan eksemplifiseres ved å videreføre eksemplet ovenfor.

Dersom vi sier at omstilling av maskiner har driveren omstillingstimer, planlegging av produksjon driveren planleggingstimer, og lagerhold driveren kvm lager. Vi sier videre at timekostnaden omstillingstimer er X, planleggingtimer er Y og kvmkostnad lager er Z. Produkt A produseres i E antall enheter, og bruker B omstillingstimer, C planleggingstimer og D kvm lager. Vi kan da sette opp følgende kostnadsfunksjon for kostnaden pr enhet i eksemplet.

Materialforbruk pr enhet + (B*X)/E+(C*Y)/E+(D*Z)/E

ABC deles videre inn i fullkost-ABC, og marginalkost-ABC. Fullkost-ABC krever følgende forutsetninger oppfylt, homogenitet-, linearitet- og separabilitetsforutsetningen. Homogenitet innebærer at kostnadene pr aktivitet kan separeres, dvs ingen felleskostnader mellom aktivitet. Linearitet innebærer at kostnaden for en aktivitet kan beskrives med en kostnadsdriver, samt at linearitet forutsettes. Separabilitet innebærer separabilitet (ingen felleskostnader) mellom produktene. Forutsetningene drøftes ikke nærmere, men man bør være klar over at de ikke tilfredstilles i ethvert tilfelle.

Etter hvert er det også kommet en rekke alternative ABC-metoder.

Kort sagt kan vi si at ABC er en bedre måte å beregne kostnader på i nesten alle tilfeller. Tradisjonell kostnadsanalyse egner seg i hovedsak bare der det er et relativt direkte forhold mellom kostnadene og kostnadsobjektet, f.eks. kunder, elever, pasienter. Dvs. at kostnaden endrer samendrer seg med kostnadsobjektet.

De fleste ser at dette ikke er en realitet i mange tilfeller. At kostnaden pr elev/student er lik om et studie har 10 elever eller 30 elever er svært tvilsomt. I slike situasjoner kan ABC gi et mye bedre grunnlag for å forstå kostnadsbilde, og således hjelpe til å fatte de rette beslutningene.