Balanced Scorecard og merverdi

Sammendrag: Analyse av caset konkluderer mer at merverdier kan skapes, både økonomiske og andre. Merverdiene er betydelig større enn kostnadene ved innføring av BSC. De virkelige størrelsene er noe uklare fordi det datagrunnlag som finnes tilgjengelige gjennom regnskap, budsjett og KOSTRA er bygd opp på en slik måte at gode kostnadsanalyser ikke kan gjennomføres.
Innledning: Offentlig sektor, særlig kommunesektoren, er i dag stilt over for mange utfordringer. Presset fra brukere, skattebetalere og næringsliv øker. Fra ene siden om å levere bedre tjenester, og fra den andre siden om å bruke mindre ressurser.
Problemstilling: Kapitlet beskriver problemstillingen nærmere, i følgende hovedpunkt; Offentlig sektor â€“ ikke minst kommunesektoren har behov for å utnytte sine ressurser bedre, og på den måte skape merverdi både for brukere og samfunnet, Balanced Scorecard kan være en metode for å klare å skape bedre ressursutnyttelse. Det sentrale spørsmålet blir da på hvilken måte og hvordan BSC kan skape merverdier, og er disse merverdiene større enn kostnadene ved innføring av BSC.
Teori: Kapitlet gir en gjennomgang av teoriområdene balansert målstyring, aktivitetsbasert kostnadsanalyse og verdiskapende prosesser
Oppland fylkeskommune - case organisasjon: Kapitlet beskriver Oppland fylkeskommune som organisasjon, og viser strategisk kart og modifisert BSC for organisasjonen
BSC - hvilke besparelser kan man oppnå: Kapitlet er en gjennomgang av de mulige besparelser man kan oppnå med BSC som utgangspunkt og metode.
Kostnader ved innføring av BSC: Kapitlet gjennomgår
Den samlede merverdien, kostnader og KOSTRA som datagrunnlag for kostnadsanalyse
Anbefalinger for Oppland fylkeskommune og overføringsverdi
Litteraturhenvisninger

Oppgavens fulle tittel er:

Balanced Scorecard og merverdi.

Hvilke merverdier kan innføring av balanced scorecard skape i offentlig organisasjon.
Case: Oppland fylkeskommune

Oppgaven er skrevet våren 2004, og er masteroppgave ved Master of Managament på BI.

Da oppgaven bygger på data fra 2002 og 2003, vil neppe alle konklusjoner nødvendigvis være de samme i dag, men metode og prinsipper er uansett gjeldende.