Innledning
Offentlig sektor, særlig kommunesektoren, er i dag stilt over for mange utfordringer. Presset fra brukere, skattebetalere og næringsliv øker. Fra ene siden om å levere bedre tjenester, og fra den andre siden om å bruke mindre ressurser. Samtidig har sektoren problemer med mindre tilgang til økonomiske ressurser enn forbruket. I den sammenheng siteres det fra Statistisk Sentralbyrå (SSB 2004).
Foreløpige nasjonale tall tyder på at kommunene samlet sett ligger an til et negativt brutto driftsresultat for 2003 på en drøy milliard, eller minus 0,5 prosent av brutto driftsinntekter. Dette er en nedgang fra resultatet i 2002 på en og en halv milliard kroner. Den kraftige nedgangen i brutto driftsresultat skyldes at driftsutgiftene ser ut for å ha økt med drøyt 10 milliarder, mens økningen i driftsinntektene ikke er av tilsvarende omfang, men om lag 8,5 milliarder
Videre ser vi stadig nyhetsoppslag om offentlig fattigdom, klager fra lokalpolitikere om manglende bevilgninger for gjennomføring av nye reformer, samt nedlegging av skoler og andre offentlige tilbud. Faktisk er også nedbemanning blitt en sak i mange kommuner.
Den vanlige måten å angripe denne problemstillingen på er å kreve økte bevilgninger fra Regjering og Storting. Svaret fra sittende regjering er at offentlig sektor må effektivisere sin drift gjennom kommunesammenslåinger (kommuner og fylkeskommuner), økt konkurranseutsetting og andre former for effektivisering. Når det gjelder kommunesammenslåinger har Langørgen, Aaberge & Ã…serud (2002) beregnet at dette kan gi besparelser på 2,7 mrd kr dersom kommuneantallet i Norge reduseres til det halve. Men kommunesammenslåinger krever politisk vilje på lokalt plan så lenge de skal skje frivillig. Denne viljen er foreløpig ikke tilstede i stor grad, selv om det er mange utredninger og prosjekter knyttet til samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Trolig vil muligheten til å oppnå besparelser denne veien ta tid. Samtidig viser erfaringer fra fusjoner/sammenslåinger i privat næringsliv at kostnadene kan være betydelige, og at gevinster ofte blir overvurdert, og realiseres ikke så lett som planlagt.
Har offentlig sektor, da særlig kommuner og fylkeskommuner, andre måter å skape merverdi på. Blant annet gjennom effektivising. Måter som kan skape økt effektivitet og merverdi uten tunge politiske prosesser, og som også kan fungere der sammenslåinger gjennomføres. Trolig finnes flere muligheter, blant annet gjennom klarere fokusering på de mål og aktiviteter som er viktige for at kommunesektoren skal lykkes. Et sentralt verktøy i denne sammenheng er Balanced Scorecard, eller balansert målstyring på norsk. I resten av oppgaven brukes Balanced Scorecard (BSC) og balansert målstyring til dels om hverandre, men det menes det samme. Oppgaven videre har som hensikt å se på hvilke mulige merverdier innføring av BSC kan gi i kommunesektoren, eksemplifisert gjennom et spesifikt case. Internasjonale case indikerer at BSC kan gi betydelige merverdier.
Oppgavens videre oppbygging er som følger.
- Kapittel 2 beskriver problemstillingen i mer detalj. Både avgrensing av problemstillingen i forhold til BSC sin generiske modell for offentlige organisasjoner og avgrensing casemessig.
- Kapittel 3 vil være gjennomgang av de sentrale teorielementer knyttet til BSC, men også andre teorier og metoder som har betydning i forhold til problemstillingen.
- Kapittel 4 vil beskrive caseorganisasjonen, samt en BSC modell laget for denne.
- Kapittel 5 vil omhandle mulige områdene som BSC kan bidra til merverdier, både gjennom besparelser og kvalitetsforbedringer.
- Kapittel 6 vil ta for seg mulige kostnader ved innføring av BSC. Både kostnader knyttet til selve innføringen og kostnader knyttet til å gjennomføre strategier.
- Kapittel 7 vil samle tråden, og gi et uttrykk for hvilken merverdi som kan skapes.
- Kapittel 8 vil se på mulige overføringsverdier og hva caseorganisasjonen bør gjøre videre.
