Problemstilling

Innledningen peker på kommunesektorens problemer med å få tilgjengelige ressurser til å rekke til for å løse alle oppgavene. På mange måter er dette den mest sentrale utfordringen for kommunesektoren i dag. Sektorens manglende evne, uansett hva grunnen er, til å løse på en god nok måte de oppgaver som befolkning og sentrale politiske myndigheter forventer at sektoren skal løse, er et reelt problem. Om det reelle problem er manglende ressurser, ineffektiv bruk av tilgjengelige ressurser, feil organisering eller andre former for feil prioriteringer er det som tidligere sagt mange ulike synspunkter på. Men mange undersøkelser, jf blant annet i innledningen peker på at å skape merverdi gjennom blant annet effektivisering kan være mulig.

Balanced Scorecard er en metode for strategiimplementering som mange mener kan gi både offentlige og private organisasjoner muligheten til å skape merverdi, både gjennom effektivisering (prosessforbedring) og kvalitetsheving. Metoden kan som vi skal se nærmere på i kapittel 3 skape merverdi på mange måter. Samtidig vil den som alle andre metoder, eller verktøy for strategiimplementering og for løpende styring medføre kostnader. Kostnader både knyttet til innføringen av metodene, men også til løpende drift og vedlikehold av metodene i organisasjonen.

For å oppsummere/konkretiser problemstillingen nærmere:

• Offentlig sektor – ikke minst kommunesektoren har behov for å utnytte sine ressurser bedre, og på den måte skape merverdi både for brukere og samfunnet.
• Balanced Scorecard kan være en metode for å klare å skape bedre ressursutnyttelse.
• Det sentrale spørsmålet blir da på hvilken måte og hvordan BSC kan skape merverdier, og er disse merverdiene større enn kostnadene ved innføring av BSC.

Hvilke merverdier og kostnader BSC vil skape vil være ulik fra organisasjon til organisasjon, også i offentlig sektor. Jeg vil ikke kommentere det nærmere her, men komme tilbake til det i slutten av avhandlingen, - i forhold til hvilke overføringseffekter resultatene kan ha.

Ingen organisasjoner er like, heller ikke innen kommunesektoren. Ulikheter skyldes størrelse, ulik organisering og en lang rekke andre faktorer. Samtidig er offentlige organisasjonen svært kompliserte organisasjoner, ofte med mangesidig virksomhet og komplekse målstrukturer. Ulikhetene og kompleksiteten gjør casestudie til en egnet form for analyse. Den gir større mulighet for holistisk perspektiv enn andre analysemetoder (Remenyi et.al. 1998: 162). Casestudier gir muligheten til å gå dypere ned i komplekse sammenhenger. Samtidig er det klart at casestudier har svakheter. Resultatene er ikke i samme grad generaliserbare, som ved undersøkelser som bruker mange organisasjoner som grunnlag. Problemstillingen som er skissert ovenfor inneholder så stor kompleksitet at innenfor det omfanget som forventes er bare casestudie en hensiktsmessig metode.

Som case vil Oppland fylkeskommune brukes. Bakgrunnen for valget er følgende. Organisasjonen har gjort en del som danner godt grunnlag for BSC, men har ikke innført metoden fullt ut ennå. Videre er tilgangen til informasjon i organisasjonen såpass god at det forsvarer valget av case.

Følgende problemstillinger blir således den endelige problemstilling

1. Hvilke merverdier vil innføring av BSC i Oppland fylkeskommune kunne skape?
   1. Hvilke av merverdiene vil være relatert til brukere og hvilke vil være relatert til skattebetalere og andre finansiører (stat)?
   2. Hvilken av merverdiene skyldes muligheter for mer effisient drift, og hvilke kan relateres til andre gevinster?
2. Hvilke kostnader vil innføring av BSC i Oppland fylkeskommune medføre, både på kort sikt og lang sikt?
3. Er potensielle merverdier større enn kostnadene?