Hva er balansert målstyring
- 1. Hvorfor balansert målstyring
- Tradisjonell styring av bedrifter (organisasjoner) ved hjelp av finansielle tall, regnskapstall (internregnskap) eller markedsandeler har sine klare svakheter. De finansielle tall eller regnskap forteller i liten grad på hvilken måte verdiene for bedriften har blitt eller kommer til å bli skapt. Markedsandeler forteller lite eller ingenting om bedriftens økonomiske resultater. Balansert målstyring (BSC) har som hensikt å hjelpe på disse problemene.
- 2. Hva er balansert målstyring
- Konseptet balansert målstyring ble utviklet av Robert S. Kaplan og David P. Norton på begynnelsen av 1990 tallet. I utgangspunktet som et styrings- og måleverktøy for å kunne styre etter flere områder enn de finansielle tall, men også sterkere kunne koble organisasjonens visjon og strategi sterkere opp mot resultatmålingen.
- 3. Perspektivene
- Balansert målstyring har i sin opprinnelige form fire perspektiver, finansielt, kunder, interne prosesser og læring og vekst.
- 4. Strategiske kart
- Et strategikart er et rammeverk som gjør hypotesene for årsak virkningsforhold som strategien bygger på eksplisitte. Strategikartet søker eksplisitt å synliggjøre de sammenhenger som finnes mellom de ulike perspektivene i balansert målstyring.
- 5. Verdiskapende prosesser
- Kaplan & Norton (2004) peker på fire sentrale interne prosesser som kan skape verdi for organisasjonen; operative prosesser (Operations Managment Processes), kunderelaterte prosesser (Customer Managment Processes), innovasjonsprosesser (Innovation Processes), og samfunnsmessige og sosiale prosesser (Regulatory and Social Processes).
- 6. Indikatorer og måling
- De indikatorene som brukes til å følge opp strategiene må være klart koblet opp mot de valgte strategier.
- 7. Balansert målstyring og offentlige organisasjoner
- I den modellen vi har gjennomgått hittil er det finansielle perspektiv, dvs. eierverdi satt på toppen. For offentlige organisasjoner er eierverdi lite interessant. Mål som økt lønnsomhet eller økonomisk vekst har ingen betydning for en organisasjon der eneste økonomiske mål er knyttet til mest mulig effektiv (NB!) bruk av tildelte økonomiske ressurser. Et annet særpreg er at kunden ikke selv betaler for tjenesten eller produktet.
