Balansert målstyring
Balansert måstyring i det offentlige
I den modellen vi har gjennomgått hittil er det finansielle perspektiv, dvs. eierverdi satt på toppen. For offentlige organisasjoner er eierverdi lite interessant. Mål som økt lønnsomhet eller økonomisk vekst har ingen betydning for en organisasjon der eneste økonomiske mål er knyttet til mest mulig effektiv (NB!) bruk av tildelte økonomiske ressurser. Et annet særpreg er at kunden ikke direkte betaler for tjenesten eller produktet, men indirekte via skatt.
Vi ser to mulige måter å løse dette problemet på. Den ene som Norton & Kaplan (2001:133ff) peker på er å sette både kundeperspektivet og det finansielle perspektivet på toppen av målekartet. Figuren under viser hvordan dette kan gjøres
Figur 6. Balansert målstyring og offentlige organisasjoner
Den andre innfallsvinkelen er å gjøre om det finansielle perspektiv til et "stakeholder" perspektiv. "Stakeholder" perspektiv betyr at man i stedet for rene finansielle resultat fokuserer på resultatene sentrale interessenter ønsker organisasjonen skal oppnå. Eksempler på dette kan være samfunnets mål med at alle barn skal ha barnehageplass. Dette er en løsning som særlig egner seg der organisasjonen skal løse oppgaver av samfunnsmessig karakter, for eksempel politi og rettsvesen.
Vi mener at det ikke er noen fasit på dette problemet, men at hvordan balansert målstyring skal tilpasses offentlige organisasjoner må gjøres i hvert enkelt tilfelle.
