Jeg har ikke spesielle kilder for punktene her, de følger mest som logisk konsekvens av egen erfaring og kunnskap.

Man ser i alle fall ofte kommentarer som er negativ for identitet og merkevare når kjente bedrifters dårlige nettsteder bli kommentert.

Metoden bygger på en del grunnleggende forutsetninger, de fleste i realiteten selvsagte. De er allikevel listet opp, slik at begrepsapparat og grunnlag skal være fastlagt.

• En virksomhets nettsider vil bli oppfattet som en del av virksomhetens identitet og merkevare uansett hva virksomheten selv har definert.
  
• Generelt kan man si at på internett er «innhold» konge. Det gjelder uansett om innholdet er tekst, bilder, video eller animasjoner.
  
• Internett er i stor grad å oppfatte som en kommunikasjonskanal for virksomheten.
  
• Konsekvensen av foranstående punktene er at hva virksomheten gjør på nett er primært et strategisk spørsmål og ikke et teknisk spørmål.
  
• Effekten av virksomhetense tilstedeværelse på nettet bør måles i samme grad som alle andre strategiske forhold.
  
• Funksjonalitetsmessig er forskjellen mellom ulike tekniske plattformer minimal. Det er således liten grunn til å ta utgangspunkt i teknologi i seg selv.

Enkelte vil nok påstå at .net eller Java er ovelegen teknologi. Min erfaring er at det kun er i et fåtall store prosjekter som spesifikke teknologier er bedre enn andre.

Dersom virksomheten selv ikke oppfatter dette som vesentlige forutsetninger bør man ikke bruke metoden i sin fulle form, men heller forenkle fremgangsmåten uten å gi slipp på sentrale prinsipper.

Metoden beskrevet videre er i utgangspunktet generisk, og vil uansett måtte tilpasses de enkelte tilfeller. Det er ingen hensikt å kjøre den komplette prosessen når man snakker om nettsider for en mindre virksomhet, med kanskje et totalt budsjett på 20 — 30 000 kr. Men den prinsipielle fremgangsmåten er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i uansett.

Hvor mye tid og resurser som brukes på de enkelte faser vil man måtte vurdere grundig.