Når det gjelder selve designet av nettsidene må man blant annet ta hensyn til følgende sentrale elementer.

• Virksomhetens identitet/brand skal ivaretas på en god måte. Designet bør være slik at man bare ved et kort glimt oppfatter hvilken virksomhet som står bak.
• Dette betyr på ingen måte at man ikke kan velge nye innfallsvinkler som er bedre tilpasset nettet som medium, eller klarere retter seg mot målgrupper som effektivt nås via nettet som kanal. Men designet må ikke skjule, forvanske eller endre virksomhetens identitet i for stor grad.
• Nettsider er egentlig en form for et grafisk brukergrensesnitt. Man må derfor ta hensyn til brukbarhet (usability) og tilgjengelighet. Designet må således ikke gjøre det vanskelig å finne fram, navigere seg på nettstedet. Designet bør heller ikke hindre grupper fra å bruke nettstedet effektivt. Når vi faktisk vet at ca 20 % av befolkningen faktisk har former for handikap (synshemninger, motoriske handikapp eller oppfattelsesrelaterte «handikap»), må dette tas hensyn til. Nettsidene bør således ha følgende eganskaper:
  • Konsistent og forståelig navigasjon
  • Gode nok kontraster
  • Lett lesbare (ikke overfylte)
  • Linker tydelige.
  • Klare skiller mellom ulik type info
  • Skalerbare
  • Effektiv bildebruk.

Det er tross krav til brukbarhet og tilgjengelighet fullt mulig å bruke Flash og Ajax som virkemidler i design. Men de bør ikke brukes slik at tilgjengelighet reduseres.

I selve designprosessen er det fullt mulig å lage fungerende prototyper som gir mulighet til å teste hvordan brukergrensesnitt og struktur virker. I forhold til mange tekniske løsninger vil heller ikke dette medføre særlig merarbeid, da man uansett må gjøre mye av dette arbeidet i en senere fase.

Velge teknologisk løsning.

Med avklart struktur, designskisser og funksjonalitetskrav er valget av teknologisk løsning i de fleste tilfeller relativt enkelt. Ikke nødvendigvis slik at bare en teknologisk løsning er aktuell, men antallet begrenses ofte, samt at det er mulig å sette opp en relativt god kravspesifikasjon på dette tidspunktet, og således få relativt rett prising på selve implementeringen av løsning.

For å illustrere hvor dyr en proprietær løsning kan bli kan nevnes at et større nettsted i Norge måtte skifte teknisk løsning etter 2 år grunnet at leverandør stoppet videreutvikling. Tilleggskostnad på flere 100 000 kr.

Det er mange aktører i Norge i dag som leverer løsninger med abonnementspris, dvs pris pr mnd. Selv om dette virker svært rimelig i utgangspunktet, kan faktisk løsningene bli svært dyre på sikt. Faktisk vil en løsning som koster kr 2 000,- pr mnd på 4 år koste kr 96 000 og på 6 år koste 154 000,- kr.

Et annet eksempel er mange leverandørers krav til at man tegner vedlikeholdsavtale, ofte på en gitt % av opprinnelig lisenskostnad. Slike løsninger kan faktisk bli svært dyre over tid.

Noen generelle hensyn man bør ta ved valg av løsning.

• Unngå proprietære løsninger som er laget og vedlikeholdes av bare en mindre leverandør. Primært bør alle løsninger som har bare en potensiell leverandør unngås, men større aktører med større kundemasse er ikke belemret med samme risiko. Det skal ikke legges skjul på at enkelte slike mindre løsninger er av god kvalitet og vil fungere bra, men ulempene bør uansett tas med i betraktning. Årsakene til dette er kort forklart.
  • Skulle leverandør «forsvinne» sitter man med et problem.
  • Tilleggsfunksjonalitet er ofte dyrt.
  • Kvalitet og sikkerhet er ikke gjennomtestet.
  • Innelåsningseffekter er kostbare
• Vurder kostnader over nettsidenes levetid og ikke bare kostnadene ved implementering. Typisk levetid på et godt designet og implementert nettsted er 4 — 6 år. I alle fall vil selve den teknologiske basis ofte ha så lang levetid. Det er derfor viktig at totale kostnader over 4 — 6 år vurderes.
  
• Vurder kostnad ved aktuell videreutvikling. Det siste er ofte vanskelig, men det er eksempler på at rimelige løsninger kan ha svært høye priser knyttet til videreutvikling.
  
• Åpen kildekodeløsninger medfører ikke større risiko en proprietære løsninger. De store åpen kildekodeløsningene som eZ Publish; TYPO3, Joomla, Drupal, Plone, Django med flere har faktisk langt større bruker-/kundemasse enn de fleste proprietære løsninger tilgjengelig i Norge. Faktisk er risikoen langt mindre. Men det er ikke slik at åpen kildekode alltid vil være et bedre valg.
  
• Sjekk ut aktuelle leverandørers kompetanse knyttet til webstandarder (HTML og CSS). Det er nemlig leverandører som fremdeles bruker tabellbasert design, ikke tar hensyn til WAI (tilgjengelighet) og som koder i stor grad spesifikt for Microsoft sine nettlesere. Man bør nemlig kunne kreve at en leverandør er oppdatert på slike områder.

I noen tilfeller er faktisk det ikke nødvendig å legge ned særlig ressurser på dette området. Virksomheten kan ha en velfungerende teknisk løsning som man ikke ønsker å bytte, eller spesifikke ønsker knyttet til leverandør kan.

Noe man også bør være oppmerksom på er at enkelte løsninger er svært kostnadsdrivende når det gjelder det å implementere et design.